Los Angeles

City of Angels, City of Sunshine eller La La Land.

Vi kom oss iallfall til L.A., en merkelig by. Mye å gjøre, men du må kjøre minst en halvtime (les; to timer inkludert trafikk) hvis du skal komme deg til der du skal gjøre det. L.A. er ikke en by, men mange byer som helt tilfeldig (kan det virke som) ligger på noenlunde samme plass. Det eneste som holder det sammen er det enorme veinettet som snirkler seg rundtomkring i et evig kaos. Her trenger du bil for å komme deg noen vei, men samtidig er det å kjøre ofte ganske umulig. Det kan være at vi selfølgelig skulle dit alle andre skulle hele tiden, og at trafikkaoset var en årsak av at det skulle alle andre også, men uansett..

Som oftest går turen opp til Hollywood, stedet der det skjer. Der ble vi kjørt rundt i en Jeep av en gal mann som kjørte ekstra sakte hver gang det var en sjangs for oss til å se noen kjendiser, noe vi selfølgelig ikke gjorde fordi vi var for opptatt med å gjemme oss selv (regel nummer én når du skal smugtitte på noen andre er å ikke selv bli sett ). Men, nå vet jeg iallfall hvor Leonardo DiCaprio lufter hunden, Michael Jackson ble henta i ambulanse da han døde, og Jack Nickolson bor, spiller tennis og spiser lunsj, spennende? neppe.

Venice beach, baywatch stranda selv, ble selvfølgelig besøkt og jeg fikk meg årets første (og siste) dukkert. Med stillehavsvann i lungene satser jeg på at jeg en dag skal få overvunnet 'liksomvannskrekken'.

På turen hjem tok vi oss noen timer i Santa Barbara, den reneste, kunstig-koseligste byen jeg har vært i. Vi lagte oss et sandslott, spise litt pasta, frozen yoghurt, kikka på alle perfekte folkene i denne perfekte lille byen som ligger helt alene på den perfekte lille plassen ved Stillehavet. De har nok alltid sol.

Men, nå står November på hell. I morgen skal vi avsted for å feire thanksgiving og bursdags i Napa-valley, så er det plutselig desember. Tiden flyr, men jeg kjenner virkelig det skal bli godt å komme hjem igjen nå. Jeg savner dere alle, og en soldag er ikke det samme uten litt regn i ny og ne (selv om en mellomting ikke hadde vært å forakte).

Besøk!"

ja, det er en stund siden nå, men jeg har vært treig med å legge bilder over på dataen, så da går det som det går, og bilder fra det finfine besøket jeg var så heldig å ha i midten av oktober ser ikke bloggverdenens lys før nå, på tampen av november. Vi vandret over alle haugende i San Francisco, kjørte båt for å kunne krysse golden gate av "to-see" lista, blåste vekk på festival på treasure island og brukte en hel dag på å spise frokost på Berkeley Marina der de prøver å lure deg til å tro at det går ann å gå på en pir helt bort til Alcatraz (det går ikke..).

Nå sitter jeg på en café i Berkeley og later som jeg leser. Selv om jeg har hatt (tatt) fri i vel over en uke nå kjenner jeg likevel at jeg er klar for helg og at jeg fortjener det hvis jeg bare sitter og later som at jeg leser litt til. Det sitter en drøss med andre studenter her og leser, jeg er ganske sikker på at de bare later som de også. Det værste er at jeg egentlig syns det er litt gøy, skolen her, interessant iallfall. Gøy er kanskje å ta litt hardt i. I kveld er det konsert og på søndag blir det woodstock jubileumsfest, det blir gøy.

Litt rar ting, å blogge, men jeg ser på det som reisebrev til mine kjære der hjemme, så hvis dere gjør det samme kan vi ta hele blogg-begrepet med en klype salt. På den måten slipper jeg å føle meg kjedelig når jeg leser hipster-blogger med designerbilder og rare musikkvideoer. Det får dere ikke.

Det ble forresten aldri noe crafting på meg, noe som betyr at jeg må skaffe julegaver til dere på den gode gamle måten; bidra med mine norske, sterke kroner til at California kanskje ikke går konkurs likevel. Det blir ikke store saker, for selv om kronene er sterke, er de ikke så mange, men legg inn ønsker/aversjoner så skal jeg se hva jeg får til, og jeg får det nok til, det er jo Amerika.

Siden jeg egenlig sitter og leser blir det ikke noe bilder i denne omgang, men det kommer. Jeg og Benjamin har vært på turbosightseeing i SanFran, så hvis dere har savna Golden Gate trenger dere ikke vente mye lengre. bare litt.

vi snakkes.

American Zen

Hei Sveiser!

Beklager at jeg har vært veldig treig med å oppdatere, beklager at jeg ikke har sendt noe postkort, at jeg sikkert ikke kommer til å gjøre det heller (ikke fordi jeg ikke er glad i dere eller no, jeg kjenner bare meg selv litt for godt) og beklager for at nesten alle blogginnleggene mine begynner med "Ok". Hva det kommer av vet jeg ikke, men skjønner hvis det er litt irriterende å lese, eller bare ser litt merkelig ut.

Uansett, her i Statene går livet sin gode gang Selv om jeg har hørt rykter om skogbranner og statlig konkursvarsel så er det mest gjennom norske kilder, vi er godt skjermet her i Berkeley. Kanskje det har noe med at jeg ikke har tv og er heller dårlig til å lese Amerikanske aviser. Jeg

beklager det også, skal skjerpe meg. Neste blogginnlegg (ja, jeg klarer å skrive flere før jeg reiser. Så treig er jeg ikke) skal være skikkelig informativ og oppdatert på california-nyheter.

SIden sist har det vært mye skolearbeid. Det har virkelig tatt seg opp med midterms og greier, og det ser ikke ut til at det har tenkt å roe seg ned heller. Enten er vi norske studenter veldig slappe og amerikanere utrolig arbeidsomme, nordmenn mer ordentlige og vil gjøre få ting skikkelig mens amerikanerne vil gjøre mange ting halvdårlig, eller så er dette et av tegnene på hvorfor UC Berkeley blir ansett som et prestisje-universitet mens UiB ikke blir det samme... Jeg satser på det midterste og sier meg fornøyd med det. heia norge.

Men, det har selvfølgelig blitt litt moroheter også. Noe av det har jeg tilogmed tatt bilder av; LoveParade i San Francisco, parkliv i Dolores (en som regel livlig, men til tider kald park i San Francisco), photo-booth-bonanza på ElboRoom i SF og Jenna på Spice of Life Festival i Berkeley (et av de mange festivaler/streetfairs/markeder de har i området her, folk er gale, men det er moro det). Jenna, husets selvutnevnte partyfixer har dessuten stelt i stand sushi + fondu -mekkefest, og til helga er det planer om litt crafting, så dere skal ikke se bort i fra at det blir noen nydelige hjemmesnekra julegaver fra meg på gang i år. Gled dere sier jeg bare! På søndag venter Bob Dylan-konsert, tirsdag får jeg besøk (jeij!) og vi skal på Treasure Island festival (festival igjen, skjønner dere?), ooog ellers håper jeg å se enda litt til av

oktobersola før den forsvinner og november-regnet tar over.

Send gjerne nytt og unytt fra gamlelandet!

Fred uT!

(Tittelen på blogginnlegget er forresten en sang på Black Feather plata "Silhouette" en ganske fin ny sak som jeg hørte i dag. Perfekt morgenmusikk. Det trengs.)

Sommer i September

Ok, da var skolen i gang, og jeg må si det føles litt godt å være i gang. Jeg skal bare ta to fag, Urban Sociology og ett annet med et veldig langt navn som stort sett går ut på å sammenligne USA og Europa. De virker veldig interessante, foreleserne flinke og jeg er selvfølgelig i gang med lesing og alt. Det hjelper på lese-motivasjonen at biblioteket er stort og har store myke skinnstoler man kan ta seg en lur i, med mindre været tillatter oss å sitte ute i sola for å lese, noe det for det meste gjør. September er visst av de varmeste månedene her, og det merkes, selv om det om morgenen og kvelden er ganske så kaldt, så er det lett godt over 20 grader og sol midt på dagen. Regnet har fortsatt ikke vist seg her enda, noe vi vestlandsfolk syns er både merkelig og fantastisk på en gang. Har jeg forstått det rett så skal det visstnok holde seg slik helt til slutten av oktober.


28. september tok vi oss en tur på festival i Golden Gate Park, San Francisco (http://www.sfoutsidelands.com/index.php). Golden Gate Park er en dritsvær park (visstnok 20% større en Central Park i New York) som ligger ved Haight-Ashbury og var stedet Human Be-In ble holdt som forløper til "the summer of love" i 1967. Vi var der bare den en av festivalens tre dager, men fikk sett Built to Spill, The National, Tom Jones, Silversun Pickups og Pearl Jam. Konsertene var av varierende kvalitet, men været, stemingen og området var upåklagelig (sol og ingen kø er alltid en god festivaloppskrift).

















































Så var tiden inne for football og sesongstart. Vi skaffa oss billetter (Bears vs Maryland) og møtte tilogmed opp på pysjamas-fest-oppvarmingskveld på campus dagen før. Der fikk vi smakebiter på korpsmusikk og duskedamer, sett på folk i pysjamas, høre folk rope "Go Bears!"og en konsert med Matt Costa (?) som visstnok var veldig kul..



















På dagen for kampen var hele Berkeley farget i blått og gult. 17-mai tilstander og Cal-patriotisme fløt tjukt i gatene. Før kampen var vi innom en av de mange fraternity-festene (i huset "The Graduate" ble spilt inn) de hadde i området rundt campus og det var ca akuratt slik du tror det er dersom du har sett din del High-School/College-filmer. Masse folk, masse rølp og store flotte hus som de aller aller kuleste Cal-studentene bor i og arrangerer de aller aller kuleste Cal-festene. Nok om det. På kampen var det kult og egentlig også der akuratt sånn du tror det er. Veldig amerikanskt, veldig stort (stadionen rommer 72,000) og voldsomt. Med korps og duskedamer både før og gjennom hele kampen, røykkanoner når the Bears kom på banen, reklame og konkuranser hele tiden, hyllest til både politi og militær og en kamp som varer litt for lenge og er litt for vanskelig å følge med på.

SF

Ok, to blogginnlegg litt på rappen her, hadde litt bilder jeg måtte få ut. .Uansett, her er jeg sammen med Jenna (i midten) og søsteren hennes som var på besøk i helga. Jenna bor i huset sammen med meg og jobber i barnehagen som de skal ha i huset her fra 9. september av. Det er en barnehage i tilknytning til Waldorf-skolene (samme greia som steinerskolene) og kommer til å være i hovedetasjen her hele høsten. Jenna har bursdag i morgen så derfor tenkte jeg å legge ut bilde av henne her nå som en liten heders-gratulasjons-greie. Bursdagen blir nok feiret i morgen med litt grilling i tillegg til en stor fest i huset her på lørdag som Jenna har planlagt i en evighet og gleder seg veldig til.


I går var jeg og Tine i San Francisco en tur. Det er en stor og fin by, men selv om denne siste turen hjalp på orienteringssansen, tror jeg det er massevis av byen jeg fortsatt har til gode å få med meg så mange flere turer trengs og tips tas gjerne imot dersom noen har vært der :)San Francisco er iallfall kjent for sin Chinatown, vi gikk ikke helt rett på så vi fikk ikke sett selve inngangsporten som jeg tror er en eller annen plass, men området er iallfall sykt stort. Det er veldig rart for du går liksom ned et kvartal også er det plutselig som å være i en annen verdensdel. Det kryr av folk der, alle snakker kinesisk og de selger rare fisker og masse grønnsaker over alt.

Etter vi hadde gått gjennom Chinatown gikk turen til Coit Tower, et høyt tårn som ligger på toppen av en lang bakke. Turen opp var litt slitsom så vi måtte stoppe for å chille litt på en av de store sofalignende benkene vi fant på vei opp.
Coit Tower ble bygd i 1933, hadde mange fine malerier inni, en skranglete heis og veldig trang souvenir-butikk. Vi kom oss til toppen der der var panoramautsikt over hele San Francisco og fikk tatt noen fine bilder av byen gjennom vinduene (no særlig mer var det egentlig ikke å gjøre der oppe).




-> Golden gate gjemmer seg stadig bak tåka. Men jeg har planer om å komme meg på en festival på fredag (http://www.sfoutsidelands.com/index.php) som ligger nærmere den berømte brua, så da får vi se om det ikke blir noen bedre bilder av den da..

Tegn på at du nærmer deg Fishermans Wharf




San Francisco by night. San Francisco er en fin by om kvelden, med mye tåke og spennende underholdningsmuligheter for alle og enhver.